Historiske Frosta

Frostating utvalgte kulturlandskap er typisk for de åpne, flate jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Her har det vært drevet jord- og husdyrbruk i årtusener – noe kulturlandskapet bærer preg av.

Her finnes et stort antall kulturminner med helleristninger fra steinalder og bronsealder som de aller eldste spor etter bosetting.

Både bebyggelse og eiendomsmønster er preget av en nær fortid med et allsidig sjølbergingsjordbruk, gjerne kombinert med fiske på fjorden.  

Utviklinga i jordbruket etter 2. verdenskrig gikk i retning av spesialisering med færre og større driftsenheter. Dette har hatt konsekvenser for kulturlandskapet, ikke minst bygningsmassen. Men fortsatt finner man på Frosta mange store gårder med den tradisjonelle byggeformen firkanttun intakt.

Kulturminner

Tinghaugen og Logtun kirke utgjør kjernen i området. Kulturarven knyttet til Frostatinget og Frostatingsloven setter området i en særstilling.

Her finner vi også de største arkeologiske og historiske verdiene i området rundt gårdene Rygg, Mo, Logtun og Logstein. Kulturminnene har stor kulturhistorisk tidsdybde med naust fra eldre jernalder og flere storhauger og gravfelt fra yngre jernalder ved Rygg. Mo ble seinere prestegård. Rundt middelalderkirka på Logtun finnes bosetningsområder som kanskje er kjernen for møtene i Frostatingets tidlige tid, fram til år 1600. 

I sørvest ligger Island, Haugan, Hernes, Valberg og Evenhus. Dette er gårder med stor tidsdybde i bosetning. Helleristningene på Evenhus er fra yngre steinalder (2500 f.Kr). Den store haugen på Island er antatt å være fra vikingtid. Og på Hernes ligger det et meget spennende funn av graver fra tidlig middelalder, omkring år 1000.

Frostatinget

Midt i Frostating utvalgte kulturlandskap ligger Tinghaugen med en bautastein på toppen omkranset av 12 mindre steiner som markerer hvilke områder i Trøndelag som sendte utsendinger til Frostatinget – landets eldste tingsted. 

Bautasteinen har denne innskrifta: ”Til minne om det gamle Frostatinget. Reist av bygdafolk 1914”.

Minnesmerket bærer navnet Tinghaugen da dette skyldes ei gammel forestilling om at det var her Frostatinget ble holdt. Imidlertid vet man egentlig ikke helt nøyaktig hvor selve tingstedet var, men man er ganske sikker på at det var i nærheten av denne gravhaugen.

Frostatinget møttes hver sommer på Bottolfsmesseaften, den 16. juni fra cirka år 940 til etter reformasjonstida. Dette var et bra tidspunkt etter våronna og før høyonna. Her møttes 485 utsendinger fra Trøndelagsfylkene for å lage lover og regler, håndheve og dømme etter de samme lovene.

Her bygde de landet med lov, og her ser vi de første spirer av det som vi i dag kaller demokrati. Frostatingsloven er Norges eldste lovverk med den kjente grunnleggende formuleringen «Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast».

Frostas kommunevåpen symboliserer liljesepteret som kong Magnus Lagabøte hadde i venstre hånd ved overrekkelsen av den nye Landsloven til lagmannen på Frostatinget i 1274. 

Frostatinget ble flytta til Trondheim like før år 1600. I dag føres lovtradisjonen videre i Frostating Lagmannsrett som fremdeles har sete i Trondheim.

Frostatinget var samlingsplass for hele Trøndelag i Frostatingets tusenårige virketid.  Fra 1. januar 2018 ble Trøndelag igjen ett samlet fylke – det gir Frosta en ekstra dimensjon når området sør på Frostahalvøya fikk status utvalgte kulturlandskap. 

Logtun kirke

Like ved Tinghaugen ligger Logtun kirke – ei steinkirke som trolig er bygd på slutten av 1400-tallet. Den inneholder imidlertid langt eldre bygningselementer, de eldste trolig fra 1100-tallet. 

Tidligere biskop Finn Wagle i Nidaros omtalte Logtun kirke som Frosta sitt smykkeskrin hvor både Frostatingets segl og lovbok – Frostatingsloven – etter tradisjonen ble oppbevart i en kiste ved alteret.

Det antas at det har stått ei kirke på Logtun før den som står der i dag, men det er uvisst om dette var ei trekirke eller ei steinkirke som delvis er gjenbrukt i den kirka som nå står der.

På 1800-tallet ble det bestemt å bygge en større kirke da det kom pålegg om at kirkene skulle romme minst 1/3 av menigheten. Frosta kirke sto ferdig i 1866 og overtok funksjonen som hovedkirke for bygda. Kommunen vedtok deretter å rive Logtun kirke. Tårnet og alt treverk ble fjernet, og i perioden 1868 – 1932 framsto bygget som en historisk ruin.

Logtun kirke ble i 1903 gitt i gave til Fortidsminneforeningen – mot at de «holdt murene ved like». Omkring 1920 ble det imidlertid tatt initiativ til å gjenreise kirka. Soknepresten, Historielaget og Dameforeningen for Logtun kirke sto i spissen for dette arbeidet. 

I sammenheng med 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930 ble det arrangert høgmesse i ruinen med kong Haakon tilstede.

Arbeidet med å legge nytt tak på kirka kom i gang i 1932. I 1950 var restaureringsarbeidene fullført, og etter hvert kom også altertavla og prekestolen på plass igjen etter å ha tilbrakt mange år i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Nytt våpenhus ble bygd i 1994 for å beskytte vestportalen. Og i 2011 ble nytt orgel endelig tatt i bruk etter omfattende arbeid for å skaffe tilveie nødvendige midler.

Frosta fortidsminnelag står i dag for oppfølgingen av kirka. Den er omgitt av gamle og store løvtrær, og kirkegårdsmuren av gråstein har enkelte steder behov for skjøtsel og vedlikehold.

Parkanlegget ved Logtun kirke samt alléen på begge sider av FV66 fra kirka og vest mot Mo prestegård er registrert som parklandskap av regional verdi. På kirkegården dominerer ask av til dels svært høy alder med innslag av platanlønn. Spesielt ett asketre på kirkegården virker svært gammelt og er trolig det samme som vist på Gerhard Schønings skisse av Logtun kirke 1774.

I dag brukes kirka mye til konserter barnedåp, bryllup og høgmesser. 

Helleristninger

Ved Evenhus sør på Neset ble det allerede i 1818 oppdaget et helleristningsfelt fra yngre steinalder/eldre bronsealder. Ristningene er hogd i berget 23 m over dagens havoverflate. Berget der disse finnes ble da frigitt fra fjorden for 2000 – 1500 år f. Kr. 

Helleristningsfeltet består av i alt seks bergflater med bortimot 100 figurer. Båten er hovedmotiv med i alt 35 figurer. I tillegg til niser og hvaler er det en eiendommelig menneskefigur i hovedfeltet. Det er ingen klar teori om hva innholdet i figurene kan bety, men innhold og uttrykk kan tyde på at det her har vært et møtested for fangstfolk i store deler av Trondheimsfjorden. 

Helleristningsfeltet ivaretas med tildekking hver vinter, og det har hatt god effekt for å bryte ned biologisk materiale. Feltet er godt skiltet og tilrettelagt med parkering og informasjonsskilt like ved forsamlingslokalet Solvang. 

Gravhauger og gravrøyser

På Frosta er det registrert hele 140 gravhauger og gravrøyser fra jernalderen. Dette er forholdsvis mange i forhold til størrelsen på bygda. De fleste av gravhaugene på Frosta ligger på ytre del av bygda, og flere er ganske store – rundt 30 meter i diameter. Flotte funn gjort i flere gravhauger ved Valberg, Rygg og Moksnes vitner om ei bygd i rikdom!

Frostas største gjenværende gravhaug ligger på Rygg Øvre, gnr 87/1. Den har diameter ca 37 m med bratte sider og virker monumental i landskapet. Fra gravhaugen er det nærmest direkte siktlinje til Tinghaugen. 

På gården Island finner man gravhaugen i Skjursvika. Den er over 30 m i diameter. Det skal være gjort utgravninger og funn i gravhaugen. Den er skiltet i forbindelse med Frostastien. 

Hvem som i sin tid ble gravlagt her vet en ingen ting om. Vi vet heller ingen ting om hvilket utstyr den døde som ble gravlagt her fikk med seg, for i likhet med andre gravhauger i bygda, er også denne åpnet og helst trolig plyndret for mange år siden. Under arkeologiske utgravinger i 1909 ble det funnet kun èn eneste gjenstand i denne gravhaugen – ei flott bøylespenne i bronse.

Trønderlåna på Logstein gård

Frostating utvalgte kulturlandskap omfatter en rekke gårder utformet i typiske firkanttun. Tuna består oftest av trønderlån, fjøs/låve, stabbur og masstu/borgstu. 

Området har mange verneverdige tun og ei vedtaksfreda trønderlån finnes på gården Logstein. Med sine 42 meter er denne trønderlåna trolig den lengste i sitt slag. 

Logstein ligger vakkert til sør for Logtun ned mot sjøen med mektige gamle løvtrær. På eiendommen er det flere gravhauger. 

Steingjerder

I området Hogstad Nedre og Rygg Vestre er det ca 2 km lange steingjerder som følger grensene mellom eiendommer. Det lengste er ca 1 km i rett strekning og er et markant innslag i kulturlandskapet. Steingjerdene er ikke datert. 

I gamle Nord-Trøndelag fylke er generelt få steingjerder bevart. Grunneierne har en periode fått midler til å rydde langs steingjerdene, og det er tiltak som må gjentas med visse mellomrom for å hindre at vegetasjonen ødelegger dem. 

Nausttufter ved Rygg

Ved Rygg Vestre ble det i 2006 oppdaget tufter etter et naust, 38 meter langt og 20 meter bredt. Åpninga av naustet ligger rett mot fjorden. Naustet har noe uviss alder, men kan være fra 600-tallet.

Frostating utvalgte kulturlandskap