Frostatinget er det største av de fire lagtingene fra middelalderen i Norge. Frostatinget lå på Frosta og har en nesten tusenårig historie for lov og rett!
(Foto: Johan Arnt Nesgård)
Frostatinget var lovområdet for trønderne i middelalderen. Trøndelag har fått navnet sitt etter det gamle ordet for lov – log, og her gjaldt Frostatingsloven.
Hver sommer møttes 485 utsendinger på Frostatinget på Frosta i Nord-Trøndelag for å lage lover og regler, håndheve og dømme etter de samme lovene. Det var helt sikkert et yrende folkeliv gjennom nesten 1000 år i middelalderens Norge. Allerede fra rundt 600 e.Kr, kanskje allerede fra år 400, kom utsendingene til Frostatinget.
Norges første lovbok
Magnus Håkonsson Lagabøte var norsk konge i perioden 1263-1280 og fikk tilnavnet Lagabøte etter det store lovarbeidet han gjennomførte – han bøtte og forbedret lovene.
Magnus Lagabøtes landslov var den første lovboka som gjaldt for hele Norgesriket, og erstattet de regionale landskapslovene som Frostatingsloven. Unikt i datidens Europa!
Landsloven ble ferdig i 1274 og feirer 750 år i 2024. Landsloven ble først presentert på Frostatinget St.Hansdagen i 1274. Deretter ble den «lovtatt» på de andre lagtingene.
Landsloven var gjeldende norsk lov i 400 år og var enestående i sitt slag på denne tida.

Tinghaugen
Ved Logtu ble det i 1914 reist en minnebauta omgitt av en stein fra hvert av de 12 fylkene Frostatingsloven omfatter. Det var opprinnelig 8 trønderfylker, og senere kom Namdal, Nordmøre, Romsdal og Oppdal til.
På minnebautaen står det å lese et av de mest kjente sitatene fra Frostatingsloven:
«At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda.»
– Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes.
