Frostatinget

Frostatinget er det største av de fire lagtingene fra middelalderen i Norge. Frostatinget lå på Frosta og har en nesten tusenårig historie for lov og rett!
(Foto: Johan Arnt Nesgård)

Frostatinget var lovområdet for trønderne i middelalderen. Trøndelag har fått navnet sitt etter det gamle ordet for lov – log, og her gjaldt Frostatingsloven.

Hver sommer møttes 485 utsendinger på Frostatinget på Frosta i Nord-Trøndelag for å lage lover og regler, håndheve og dømme etter de samme lovene. Det var helt sikkert et yrende folkeliv gjennom nesten 1000 år i middelalderens Norge. Allerede fra rundt 600 e.Kr, kanskje allerede fra år 400, kom utsendingene til Frostatinget.

Norges første lovbok

Magnus Håkonsson Lagabøte var norsk konge i perioden 1263-1280 og fikk tilnavnet Lagabøte etter det store lovarbeidet han gjennomførte – han bøtte og forbedret lovene.

Magnus Lagabøtes landslov var den første lovboka som gjaldt for hele Norgesriket, og erstattet de regionale landskapslovene som Frostatingsloven. Unikt i datidens Europa!

Landsloven ble ferdig i 1274 og feirer 750 år i 2024. Landsloven ble først presentert på Frostatinget St.Hansdagen i 1274. Deretter ble den «lovtatt» på de andre lagtingene. 

Landsloven var gjeldende norsk lov i 400 år og var enestående i sitt slag på denne tida.

Codex Hardenbergianus, et håndskrevet prakteksemplar av Landsloven, fra rundt 1350

Tinghaugen

Ved Logtu ble det i 1914 reist en minnebauta omgitt av en stein fra hvert av de 12 fylkene Frostatingsloven omfatter. Det var opprinnelig 8 trønderfylker, og senere kom Namdal, Nordmøre, Romsdal og Oppdal til.

På minnebautaen står det å lese et av de mest kjente sitatene fra Frostatingsloven:

«At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda.»

– Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes.

Les mer

Tinghaugen

Nyttige lenker

#frostatinget

Only 4 days until our new album is released! 

Picture taken at Frosta, Trøndelag. Frostatinget.
Photo: viggorajuphotography 

#newmetalalbum #metalmusic #metalhead #metalband #metalfan #metalalbum #album #newmetalrelease #onthisdayinmetal  #todayinmetal #heavymetal #th #newalbum  #metal  #extrememetal #heavymetalalbum  #november #blackmetal #recordingstudio #blackmetalband #frostatinget #frostating #frosta
Staselig, gammel lovtekst 💚 (1274). Bautaen er langt nyere, altså (1914). Foto fra tinghaugen, Frosta (2020). / With law shall land [nation] be built. #blirlittstolt #tinghaugen #frostatinget #medlovskallandetbyggast #magnuslagabøteslandslov #withlawshalllandbebuilt
#frostatinget #norging #norgesferie2020
Frostatinget - hvor lover ble utformet og håndhevet / The Thing site at Frosta - where laws were made and courts of law were held

#frostasommer #frosta_norway #court #law #norsemen #history #tingsted #frostatinget #frostingen #nrktrøndelag #visitfrosta
Frostatingslova er namnet på ei samling rettsreglar som galdt for områda som hadde lagtingsstad på Frosta. Det opphavlege området var trøndelagsfylka. Seinare kom Namdalen, Nordmøre, Romsdal og Hålogaland med, ei tid òg Sunnmøre. Frostatinget var eit av fire viktige lagting i Noreg. Tingstaden har truleg røter tilbake til 400-talet. På tingsamlingane vart rettstvistar avgjorde. Desse avgjerdene vart så ståande som sedvane. Heller enn vedtekne normer er rettsreglane i Frostatingslova såleis rettsavgjerder, som så har vorte allmenngjorde.

Frå kring år 1000–1200 vart rettsreglane skrivne ned. Under Håkon den gode (ca. 933–961) skal Frostatingslova ha vorte «sett», ifølgje Snorre. Ei eldre utgåve av lova har truleg vorte nedskriven før 1100, kanskje så tidleg som under Magnus den gode (1035–1047). Si endelege form fekk lova under Håkon Håkonsson (1217–1263). Som dei andre landskapslovene vart Frostatingslova erstatta då Magnus Lagabøte gav ei riksdekkjande lov mellom 1274 og 1276. Saman med Gulatingslova er Frostatingslova den einaste av dei norske landskapslovene som er overlevert i nokolunde fullstendig form.

Kanskje mest særmerkt i Frostatingslova er den såkalla motstandsretten, plikta til å gjere motstand mot maktmisbruk, noko som ikkje finst i andre mellomalderlover. Fleire av rettsreglane i Frostatingslova syner eit samfunn på eit seinare utviklingstrinn enn dei reglane vi finn i Gulatingslova. Trælane hadde fått betre rettsvern og kvinnene betre arverett, bygda tok seg meir av dei fattige, det var mindre ættehemn, og riksstyret var styrkt med fleire kongelege ombodsmenn. Kristenretten i Frostatingslova viser òg større gjennomslag for kyrkja og kanonisk (sentralkyrkjeleg) rett, med hardare straffer for utanomekteskapeleg samleie.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
☞ Les meir på allkunne.no ☜
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Bilete: Fragment av Frostatingslova, ca. 1260. Kjelde: Riksarkivet (via ndla). CC BY-NC-ND 3.0.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
#allkunne #levandeleksikon #leksikon #encyclopedia #kunnskap #nynorsk #språk #frostatingslova #frostatinget #norskhistorie #historie #trøndelag #noreg #rettsreglar #lovverk #lov #rett #jus #gulatingslova

Frostatinget