Frodige Frosta

Veiene på Frosta går gjennom vakkert kulturlandskap – her er det flott å gå eller sykle for den som ønsker å utforske bygda i et roligere tempo. Finn et sted å overnatte, og bruk det som base for små utflukter til det bygda har å by på – alt fra rike kulturminner til store, flotte gårder, eller bare det frodige kulturlandskapet eller utsikten mot Trondheimsfjorden i seg selv!

Friluftsliv og besøksnæring

Frostating utvalgte kulturlandskap inneholder mange elementer både innen friluftsliv, reiseliv, opplevelser og kulturisme.

Frostastien

Frostastien er et av Frosta mange turmål. Her er du i nærkontakt med velpleid kulturlandskap. Stien går langs store grønnsaksåkre, rike strandberg og gjennom beiter i aktiv bruk langs strandkanten. Underveis passerer du gravhauger, gamle steingjerder og andre kulturminner.  

Langs stien er det satt opp flere informasjonstavler og skilt som forteller om gammel og ny aktivitet i området. Den ytre pilegrimsleden av St. Olavsleden fra Selånger i Sverige, via Stiklestad og Tautra til Trondheim følger store deler av Frostastien fram til moloen til Tautra. 

Reiseliv

Hauganfjæra camping er den største reiselivsetableringen i området med et betydelig antall oppstillingsplasser for campingvogner. Her fristes det med flotte turområder, fiske i sjøen, kulturminner som gravhauger og gravrøyser på området, badeplass og aktiviteter for familier. 

Valberg slektsgård ligger også sentralt på den sørlige delen, på Neset, og har utviklet sine lange tradisjoner for gjestebud til å bli en kurs-, konferanse- og selskapsgård. Her er det gamle fjøset bygd om til selskapslokaler og møterom. Overnatting kan gjøres både i hytter og på gårdshotellet.

Hytte-, og fritidsbebyggelse utgjør stor aktivitet i området. Dette er både nedlagte småbruk og hytter som ligger i regulerte felt i sjønære områder. I Sørgrenda er mange fritidsboliger samla i Frosta Hageby der det i tillegg til hytter er muligheter for at hver enkelt kan ha sin egen hage. 

På Hernesøra ved moloen til Tautra er det opparbeidet område til Øra Bobilcamping, og ved denne er det satt opp et fuglekikkertårn med muligheter for å studere fuglelivet i Svaet mellom fastlandet og Tautra. På området har kommunen tilrettelagt med wc og muligheter for tømming av bobil. 

Landshaug er det nyeste området som er regulert til bolig og fritidsbebyggelse. Området ligger på vestsida mot Tautra i Frostating utvalgte kulturlandskap, og det ligger tett opp til gravfelt og den store gravhaugen i Skjulsvika der det er funnet smykker og gjenstander ved tidligere utgravinger.

Biologisk mangfold

De biologiske verdiene er i stor grad samlet langs en stripe ned mot fjorden. Her ligger det gamle beiter, strandenger og rike kalkberg med rikt biologisk mangfold.

Deler av disse arealene er ikke i bruk i dag og er i fare for gjengroing. Det er ønskelig med økt beite i en del av området for å motvirke dette. 

Strandeng og strandberg

Frostating utvalgte kulturlandskap inneholder en rekke forekomster av kalkrike strandberg med stort mangfold og forekomster av rødlistearten norsk timian og en rekke andre sjeldne arter.

Ingen andre trønderske kommuner har rike strandberg på en så stor andel av strandlinja. Svært få har like mange og like store strandberglokaliteter, og mangfoldet på strandberg i Frosta er usedvanlig høgt.

Det er spesielt forekomsten av norsk timian og tindved som gjør store deler av det sjønære sjiktet rundt Frostating utvalgte kulturlandskap enestående i biologisk nasjonal sammenheng. Spesielt ved Holmberget, Sørgrenda, Hauganfjæra og Gullberget finner man relativt store forekomster av disse sjeldne artene.

Norsk timian

Norsk timian er en flerårig og vintergrønn plante som skyter sidegreiner og danner matter og tuer. Hovedblomstring skjer i juni og første halvdel av juli.

Hele planten har aromatisk lukt og smak på grunn av sitt innhold av eteriske oljer. Den har tradisjonelt en sentral rolle i folkemedisinen, og benyttes til urtete og som krydderplante.

I norrøn mytologi var urten tilegnet Frøya, til beskyttelse mot onde makter og for økt fruktbarhet.

Tindved

I Norge finnes tindved viltvoksende hovedsakelig rundt og ved Trondheimsfjorden, samt noen spredte forekomster nordover til Troms. 

Tindved er en busk som blir opptil 5 meter høy. Den har et svært omfat- tende rotsystem som kan sende opp nye skudd mange meter fra mor- planten.  

Tindved blomstrer i april – mai, med hunn- og hannblomster på forskjellige planter. Oransje bær, på størrelse med en ert, modnes tidlig på høsten, men kan bli sittende på busken langt utover vinteren. 

Fruktene inneholder en mengde vitaminer og andre verdifulle stoffer, blant annet kraftige antioksidanter. 

Det sølvfargede bladverket gjør tindved til en prydbusk, samtidig som den kan dyrkes for produkter fra fruktene sine (gele, syltetøy, likør, olje til hudpleieprodukter). 

Den brukes også til hekk, leplanting og jordsta- bilisering. Både blad og ved har hatt bred anvendelse i folkemedisinen og til farging, blant annet brunfarging av ull. Trevirket har her i landet kun blitt brukt til rivetinder – derav navnet. 

Logsteinhåmmåren

Logsteinhåmmåren – fra gammelt av et viktig sjømerke, stikker ut av Logsteinskogen like vest for Frosta Camping. Dette kalkrike strandberget med sin mangfoldige vegetasjon er del av Frostating utvalgte kulturlandskap og har nasjonal verdi (A).

Den biologiske rike Logsteinskogen er dominert av platanlønn med innslag av både ask, alm, morell, hassel, tysbast og gran.

Logsteinhåmmåren har rik vegetasjon på baserikt konglomerat med arter som bakkemynte, vill-løk, bergskrinneblom, vårskrinneblom, sandarve, olavsskjegg, svartburkne, ask, blåveis, smalkjempe, vårmure, knopparve, broddbergknapp, alm og hestekastanje. Lokaliteten er en østlig utpost for rødlistearten norsk timian.

Logsteinhåmmåren er benyttet både som badeplass og fiskeplass, og egner seg godt som utgangspunkt for en strandtur i et rikt område med smale soner av strandenger, tangvoller og kantkratt.

Beiting og restaurering av beiteskogen ble gjenopptatt i 2007 etter ca 30 års opphold.

Hynne og Hauganfjæra

Denne eksponerte stranda på sørspissen av Frosta har en særegen vegetasjon. Området består av ei rullesteinsfjære som mot land går over i en 10-15 m brei og meget artsrik tangvoll med islett av dyneeng og dynehei i sørøst. 

Spesielt kan nevnes at østersurt opptrer i betydelige mengder. Likedan finnes en ca 20 m brei sone med tørr engbakke som har en særegen varmekjær og artsrik vegetasjon man neppe finner maken til andre steder i Trøndelag. Her inngår tette matter med vårmure, raudsildre og rødlistearten norsk timian.

I det artsrike området utenfor Hauganfjæra camping er det store partier av tindved, vårrublom, vill-lin, markfrytle, vårmure, marianøkleblom, raudsildre, rognasal og norsk timian. 

Her er det partier med kalkrike strandberg, kalkrike enger og strandeng hvor tindvedkrattet er godt utvikla med kraftige busker. Lokaliteten preges imidlertid av gjengroing, og særlig einer og gran er problemarter. 

Holmberget og Lenvik

På Holmberget er det rike strandberg med en rekke varmekjære arter. Store mengder av rødlistearten norsk timian danner matter sammen med raudsildre samt en rekke andre sjeldne arter.

Kun den sørligste delen av Lenvik er med i Frostating utvalgte kulturlandskap. Fjellplanten reinrose har en rik forekomst i et lite område på vestvendte, bratte strandberg mellom sprutsonen og furuskogen. Populasjonen skiller seg fra reinrose i fjellet ved å ha usedvanlig mange og smale kronblad med 10-13 i hver blomst.

Hogstadskogen

Hogstadskogen er med sine 4 dammer spredt i området, registrert med viktig biologisk mangfold av nasjonal verdi (A). Her er det registrert selsnepe og forekomst av liten salamander.

Gjengroing er en stadig utfordring for arealet omkring dammene. Opprettholdelse av husdyrbeite, tynning av kantskog og opprensking av dammene er derfor viktig skjøtsel for å motvirke dette.

Beitemark omkranset av skog på gården Hogstad Mellom er naturbeitemark med stor lokal verdi, og omfatter både gjødsla og gjødsla enger med opprinnelig engvegetasjon slik som rundskolm, bergskrinneblom, vårskrinneblom, sandarve, svartburkne, gulmaure, storblåfjær, sølvur, småengkall og bakkeveronika.

Den sørvestlige delen av skogen har i lang tid vært et yndet friluftsområde med et nettverk av flott turstier. Fra det høyeste punktet i sør er det fantastisk utsikt mot både, Trondheim, Tautra og Fosen. Det arbeides med å få ferdigstilt bedre parkeringsmuligheter ved Hogstad Øvre som er et fint utgangspunkt for tur i området.

Naturbeitemark ved Rygg

Ved gravhaugen på Rygg Øvre finnes en lysåpen, godt utviklet beiteskog dominert av høyvokst furu med innslag av en rekke andre arter, deriblant gammel ask. Selv om skogsarter og trivielle engarter dominerer feltet, viser forekomsten av marianøkleblom at det er potensiale for mer artsrik flora.

Området vedlikeholdes ved å opprette kontinuerlig beiting, og da ideelt sett helst med flere dyreslag samt tynning av buskvegetasjonen.

Naturbeitemark ved Haugan

Lokaliteten er en haug (20-40 m høyde over havet) som har vært brukt til beite. Haugen eies av tre garder med ulik driftshistorie. Den nordligste delen ble beita av kyr til 2002, den midterste ble beita med kyr til 1985, og etter det gikk det kalver der i noen få år. Den sørligste delen har vært ubeita i ei årrekke.

De ulike partiene er skilt med steingjerder. Lokaliteten illustrerer derfor på en svært god måte utviklinga i ei tradisjonelt drevet beitemark som tas ut av bruk.

Det nordligste og midterste partiet er stort sett åpent, men med noen spredte busker. Forskjellen vises mest gjennom at det midterste partiet har et høgere feltsjikt, og at det er andre arter som dominerer i feltsjiktet.

Det sørligste er i gjengroing, og har nå en del trær, men feltsjiktet preges av engarter. Vegetasjonen er svært rik, og den viser at området har vært beita i lang tid uten å ha vært gjødsla i nevneverdig grad. Blant de artene som er registrert kan vi trekke fram vill-løk, vårskrinneblom, sandarve, vårrublom, dvergminneblom, fjellrapp, vårmure, trefingersildre og bakkeveronika. 

Logtunmyra

Sentralt i det intensivt drevne jordbrukslandskapet omkring Tinghaugen ved Logtun ligger en rik sumpskog med nasjonal verdi (A) for det biologiske mangfoldet. Logtunmyra er bevokst med stor løvskog, og de ytre delene av området har tett og artsrikt busksjikt.

De sentrale delene er preget av torvuttak med dammer og drenerte myrparti i mellom. Spesielle arter er svartor og selsnepe som begge er sjeldne i Trøndelag med Frosta som tyngdepunkt. I tre og busksjiktet inngår hengebjørk, dunbjørk, ask, osp, hegg, selje, istervier, rogn, gran, bjørnebær m.fl.

Den sentrale delen av området er tidligere parsellert ut i 6 teiger for uttak av torv. På flere steder er det markerte spor etter denne aktiviteten, som dammer og grøfter- På øst og vestsiden av området ligger ca. 20 daa til gjengroing etter å ha vært drenert myr og fulldyrket tidligere.

Det er tidligere gjort biologisk kartlegging og tatt pollenprøver av området. Det ga blant anna funn av store mengder humle som kan tyde på historisk ølbrygging muligens i sammenheng med Frostatinget og Frostatingslovens pålegg om ølbrygging. 

Frostating utvalgte kulturlandskap